Bare en drøm?!

Som arbeidsledig så sier det seg selv at store deler av dagene går med til å sjekke nettet og søke etter jobber. Det tar sin tid faktisk, en søknad er ikke skrevet på 5 minutt lenger. Noen ganger har jeg null ideer og ord å få frem, og andre ganger føler jeg at ordene ramler ut av meg.

I det siste har jeg tenkt en del på å finne jobb innen Interiør på en eller annen måte. Siden Interiør er en del av min hverdag, jeg liker å pynte og ting rundt meg så er jo det klart. Jeg har også alltid misunt de som har en hobby og kan bruke arbeidsdagen sin til denne.

Jeg har dog ikke ønsker om å starte for meg selv, det er desverre ikke helt meg. Dessuten hadde jeg ikke turd eller hatt økonomi til dette. Men likevel ville jeg hatt Interiør på en eller annen måte som levebrød?

Skal også sies at jeg mangler utdanning på området, så da tenker jeg jo om jeg gjerne skulle gjort noe med det? Men så i neste sekund tenker jeg at det er det sikkert tusen andre som har gjort og likevel ender opp uten jobb. For skal jeg bruke tid og penger på en ny utdannelse på deltid så vil jeg nesten tenke at jeg skal være garantert jobb før jeg begynner. Eller ikke garantert, men store utsikter til. Og med så mange Interiørbloggere som det er i Norge i dag så er det nok trolig ikke bare jeg som har disse tankene.

Så hva gjør man? 

Kjenner jeg meg selv rett så blir det ikke noenting. Jeg ender sikkert opp i en halvveis kjedelig rutinejobb men som jeg likevel trives i. Og at drømmen fortsetter å bli en drøm!

Får finne meg en boks å tenke i.... Og håpe man kommer frem til en konklusjon.

Solskinnshistorier (hvis de finnes) mottas med takk!!